Hvordan skal vi forstå Russland?

I den tiden vi er i nå var det kveldens tema tydeligvis noe mange ville høre mer om. Auditoriet på Høgskolen ble så å si fylt til randen, noe vi er svært godt fornøyd med. 

Holtsmark er professor i historie og har fra 1990 vært ansatt ved Institutt for forsvarsstudier (IFS) ved Forsvarets høgskole. Der har han fylt roller som instituttleder, dekan og seksjonssjef ved Seksjon for internasjonal sikkerhetspolitikk ved IFS. I all hovedsak har han jobbet med sovjetisk, russisk og Østtysk politikk. 

Russland har allerede vært i krig med Ukraina i 10 år, fra da de invaderte Krim 27. februar 2014. – Når en krig bryter ut er det fordi en stats leder ser seg tjent med en krig, fortalte Holtsmark. – Putin har vært forutsigbar i sine gjerninger. At det skulle komme en krig har vi skjønt i lengre tid. Putin har en egen retorikk, og den koden har vi skjønt, fortsatte han.

Opp gjennom historien har Russland angrepet og selv blitt angrepet. Landets historie er bygget på en egen patriotisme og kultur. Basert på historien ble det i 2021 skrevet en artikkel, eller program. I dette ble det skrevet at Ukraina ikke er en egen stat og ukrainere ikke er et folk, og slik sett et land som naturlig hører til Russland i følge Putin. – Ut fra dette ble det åpenbart for oss at Sverige og Finland skulle søke om å bli med i NATO-alliansen, som en forsterkning og forsikring mot øst, sa Holtsmark.

Russisk holdning og retorikk er viktig å se på. Deres retorikk er ikke det samme som å stole på det som blir sagt. Å ta Putin bokstavelig kommer man derfor ingen vei med. Man må se denne retorikken mer som propaganda. – Dersom Putin kommer med et utsagn, vil vi kunne forutsi at han vil ta hevn om han sier han vil ta hevn. Sier han at han skal komme med et fredsforslag, er det grunn til ikke å stole på det, sa Holtsmark. Utsagnene blir i beste fall irrelevant og han ønsker kun å oppnå en effekt, som f.eks. nyttår 2022/23 da Putin erklærte gjensidig våpenhvile, noe russerne da ikke selv overholdt. De gangene Putin snakker om territoriale utvidelser og planer, spå er dette eksempler på at han faktisk kan snakke sant.

Kunne Russlands angrep på Ukraina 24. februar 2022 forutsees? Dette kan man tolke på to måter. Først ved at NATO ville utvide mot øst og med det komme nærmere den russiske grense. Det andre er det russiske narrativet om at Ukraina er russisk. Et ultimatum fra Putin var at NATO skulle trekke seg ut av flere land. Det skjedde ikke og krigen ble et forutsigbart resultat.

Putin trengte også en boost til sin fallende popularitet. En invasjon mot Krim gjorde Putin populær igjen. Senere også, når 30 missiler ble sendt mot Kyiv, så steg populariteten. Den russiske befolkningen tror ikke at barn, unge og kvinner blir drept i krigen. Det er kun fokus på Ukrainske tap. En president som viser mot øker også den russiske patriotismen.

Holtsmark holdt et godt og interessant innlegg om Hvordan vi skal forstå Russland. De vel 100 fremmøtte fikk naturlig nok ikke vite hvordan denne krigen ville ende, men Holtsmark avsluttet med å si at han ikke kunne se at noen demokratisk bevegelse ville vokse frem. Hvis krigen blir langvarig, vil det kanskje bli et nytt land med det han kalte en «Korea-løsning». Det eneste som kan stoppe en slik utvikling er et regimeskifte.