Hvordan håndtere flom og skred?

Stadig oftere blir vi rammet av naturkatastrofer. Som oftest er det den globale oppvarmingen som får skylden. Hvordan oppstår disse katastrofene og hva kan vi gjøre? Toril Hofshagen, spesialrådgiver i NVE, holdt et interessant og lærerikt foredrag for oss

Flom har vi fra tid til annen. Dette skyldes snøsmelting eller kraftig regnfall, og ekstra ille blir det om regnet kommer fra to uværssystemer som Hans i fjor, eller flommen i 1995 som var kombinasjon av snøsmelting og regn. I tettbygde strøk er overvannsflom vanlig. Fjell- bergras har vi sett her og der, likeså jord og kvikkleireskred. Snøskred forekommer også, men de er vi kanskje mer oppmerksom på ettersom mange ferdes mye i fjellet vinterstid.

Felles for alle former for flom og skred er at NVE og kommunene har imponerende god kontroll på mye av dette gjennom arealplanlegging og kartlegging. Og ja, noen ganger skjer ting man ikke helt har hatt kontroll over.

Over alt har NVE og kommune kartlagt steder hvor det er fare for flom eller skred. Fra kartlegging går det videre til arealplanleggere som har til oppgave å unngå at det blir bygget i utsatte områder. Noen steder er allerede utbygget, og da må sikring til for å unngå skade på eksisterende bygg. Dette kan f.eks. være flomvoller eller i form av gjerder.

Mange steder blir overvåket og vi som innbyggere kan følge med på hva som skjer. Har du hytte ved et vassdrag eller annet utsatt sted kan du abonnere på varsel fra tjenester som varsom.no og følge utviklingen på xgeo.no. I landet vårt er det mye fjell og flere av disse har kontinuerlig overvåkning.

Når ulykken er ute er det godt å vite at NVE har god kontroll på landet med sine målestasjoner mange steder rundt om i landet. Hans var en varslet katastrofe hvor man hadde relativt god kontroll over situasjonen. Raset i Gjerdrum kom uventet, men der hadde NVE god beredskap som fungerte godt md tanke på redning og søk. NVE er som flere andre etater en beredskapsorganisasjon og skal være forberedt på alt.