Solceller og muligheter

Bakken har sin utdanning fra NTNU og UCSB og erfaring fra Multiconsult, Siemens, Eidsiva, Elmera Group og Fjordkraft.

Solceller blir mer og mer vanlig og fra 2030 skal alle nye bygg være 0-utslipp. Fra 2027 er det krav om solceller på alle offentlige bygg, noe som vil føre til store endringer for alle som jobber i bransjen. Forventelig vil også TEK17 forskriften bli endret.

En solcelle er en liten, eller stor, anretning som samler sollys og omdanner dette til elektrisk energi. Denne energien kan brukes direkte i et elektrisk apparat, lagres i batterier eller transporteres via overføringsnettet.

Det grønne skiftet, kanskje sammen med strømprisene, har gjort solceller mer populært. Tidligere så man gjerne at det var teknofile som investerte i solceller, mens det i dag er mer bevisste kunder, økt konkurranse og reduserte priser på solceller som beskriver markedssituasjonen.  

Prisene på solceller har blitt ca. 40 % billigere enn for to år siden. Det er en teknologi som gjør at strøm blir mer lønnsomt for de aller fleste i tillegg til at nettleien også er på vei opp. Slik prisene er i dag vil 1/3 av strømutgiftene dekkes av solen. Etter ca. 10 år vil investeringen være nedbetalt og du har tilnærmet gratis strøm de 20 neste årene. Enn så lenge gir Enova støtte, men støttebeløpet vil komme til å bli redusert med tiden.   

Solceller kan enkelt monteres på alle typer hus og bygg. Takmontering ser vi stadig oftere og montering på store veggflater. Med nye forskrifter vil også fasader kles med solceller. Et solcelletak er relativt vedlikeholdsfritt og designet for å holde i over 30 år. Det krever lite vedlikehold ettersom det er selvrensende. Selv snøen kan med fordel bli liggende ettersom energiproduksjon vinterstid er så lav.

Vi fikk også en kjapp innføring i jordenergi. Her er det flere varianter; luft-luft, væske-væske, luft-væske og væske-luft. Hva som lønner seg avhenger litt av hvor og hva man skal ha varme i. Anbefalingen var væske-væske, men også den dyreste løsningen.