Sagatunmiljøets betydning for landet

Tirsdagens møte var som en god gammeldags historietime hvor historien og fortellingen ble muntlig og tydelig fremført. Forfatter og tidligere sjefredaktør i Oppland Arbeiderblad, Jens Olai Jenssen, snakket om miljøet på Sagatun for 160 år siden og hvordan dette på mange vis har banet vei for det samfunnet vi har i dag.  

Han tok utgangspunkt i sin siste bok, I storm for frihet. Denne handler om historien til Sagatun folkehøgskole, Norges første folkehøgskole, grunnlagt i Hamar i 1864 av Herman Anker og Olaus Arvesen. 

Skolen var et banebrytende prosjekt inspirert av Nikolai Grundtvigs idéer om «en skole for livet», som skulle utdanne bygdeungdom til engasjerte samfunnsborgere. Sagatun var et senter for radikale ideer innen kultur, politikk og pedagogikk og utfordret tidens autoritære pietisme og embetsmannsstat. Skolen kombinerte folkelig opplysning med en liberal kristendomsforståelse og ble et fyrtårn for demokratibygging, kvinnefrigjøring og velferdspolitikk.

Gjennom ti år mottok Sagatun 700 elever, mange av dem unge menn som etter endt opphold startet ungdomslag, skoler, aviser eller engasjerte seg i lokalpolitikken. Blant skolens mest kjente navn var Katti Anker Møller, datter av grunnleggerne, som senere ble en pioner for kvinne- og barnelover. 

Jenssen fremhever også skolens mange fritenkeruker, der kjente stemmer som Bjørnstjerne Bjørnson og Camilla Collett deltok, og hvordan skolen sto imot hard kritikk fra konservative krefter.

Vi i Hamar vest Rotary fikk en interessant skildring av Sagatuns betydning for norsk samfunnsutvikling og trakk linjer til folkehøgskolens arv i dagens skolepolitikk og demokrati.