Sosial ulikhet i skolen og andre utfordringer

Og bra var det, for de fremmøtte fikk et solid innblikk i ulike forklaringer på hva forskning sier om sosial ulikhet.

Nordahl startet med å si det er grunn til å hevde at det er forskjell i prestasjon på skolen og at dette kan forklares med at foreldrene enten har høy eller lav utdanning.

– Å forklare økningen i sosial ulikhet i grunnskolen kan være at elever som har lavt utdannede foreldre også har dårligere forutsetninger for progresjon i skolen. Da kan man kanskje si det er genetiske forskjeller, noe som da ikke støttes i læringsteori, sa Nordahl. På den andre siden vil elever som har problemer med å lære ha like god progresjon som elevene som mestrer på et høyt nivå. Manglende kunnskap har således lite å si for progresjon i læring.

Velferdsgoder som utvidet rett til skolegang, utvidelse av skoledagen, leksehjelp, skole- og fritidsordninger og rett til ekstra støtte som spesialundervisning eller assistent fungerer ikke etter hensikten. Dette forklarte Nordahl med at en manglende sosial mobilitet i skolen gjør at privilegerte familier bedre får tilgang til, kan utnytte og ha innflytelse på universelle goder som ulike tiltak i skolen er. Skolen kan da sies å være best tilpasset elever av foreldre med god utdanning. Det er da ikke bare familier som utnytter godene, men også at skolen at skolen kan gi enkelte elever fordeler, en påstand han finner støtte i innen kulturell reproduksjonsteori.

Elever som har gode holdninger, kunnskaper og verdier som skolen verdsetter vil enklere få hjelp og positiv oppmerksomhet. Og de som ikke har med seg disse godene hjemmefra vil i mindre grad lykkes på skolen og få mindre hjelp.

For elever som sliter blir svaret fra skolen spesialundervisning. Blir ikke disse elevene tilgodesett med gode lærere som ser elvene og stiller krav, vil ikke spesialundervisning ha noe for seg. Uansett vil skolen kunne si at det ikke er forskjell ettersom alle har fått et tilbud og skolen har sitt på det tørre.  

Godt utdannede foreldre har også lettere for å snakke sine barns sak i dialog med skolen ettersom de selv har lykkes med sin skolegang. Slik vil pedagogisk praksis lettere tilpasses barn av godt utdannede foreldre.

Sjansen for at elevene kommer seg gjennom grunnskolen med gode karakterer, slik at de kommer inn på ønsket studieretning i videregående skolen, øker også med godt utdannede foreldre.  

Nordahl sin forsking viser at forskjellen i elevenes prestasjoner varierer etter om foreldre har høyere utdanning eller ei. Denne trenden holder gjennom ungdomsskolen og er det motsatte av hva skolen målsetning er i å redusere sosiale forskjeller.

– Skolen har et unikt bidrag til økning i sosial ulikhet gjennom sin pedagogiske praksis. Deres praksis framstår da som rettferdig og legitim ved at de faktiske realitetene ikke blir kommunisert, sa Nordahl.