Stadig oftere blir vi rammet av naturkatastrofer. Som oftest er det den globale oppvarmingen som får skylden. Hvordan oppstår disse katastrofene og hva kan vi gjøre? Toril Hofshagen, spesialrådgiver i NVE, holdt et interessant og lærerikt foredrag for oss
Flom har vi fra tid til annen. Dette skyldes snøsmelting eller kraftig regnfall, og ekstra ille blir det om regnet kommer fra to uværssystemer som Hans i fjor, eller flommen i 1995 som var kombinasjon av snøsmelting og regn. I tettbygde strøk er overvannsflom vanlig. Fjell- bergras har vi sett her og der, likeså jord og kvikkleireskred. Snøskred forekommer også, men de er vi kanskje mer oppmerksom på ettersom mange ferdes mye i fjellet vinterstid.
Felles for alle former for flom og skred er at NVE og kommunene har imponerende god kontroll på mye av dette gjennom arealplanlegging og kartlegging. Og ja, noen ganger skjer ting man ikke helt har hatt kontroll over.
Over alt har NVE og kommune kartlagt steder hvor det er fare for flom eller skred. Fra kartlegging går det videre til arealplanleggere som har til oppgave å unngå at det blir bygget i utsatte områder. Noen steder er allerede utbygget, og da må sikring til for å unngå skade på eksisterende bygg. Dette kan f.eks. være flomvoller eller i form av gjerder.
Mange steder blir overvåket og vi som innbyggere kan følge med på hva som skjer. Har du hytte ved et vassdrag eller annet utsatt sted kan du abonnere på varsel fra tjenester som varsom.no og følge utviklingen på xgeo.no. I landet vårt er det mye fjell og flere av disse har kontinuerlig overvåkning.
Når ulykken er ute er det godt å vite at NVE har god kontroll på landet med sine målestasjoner mange steder rundt om i landet. Hans var en varslet katastrofe hvor man hadde relativt god kontroll over situasjonen. Raset i Gjerdrum kom uventet, men der hadde NVE god beredskap som fungerte godt md tanke på redning og søk. NVE er som flere andre etater en beredskapsorganisasjon og skal være forberedt på alt.
16. februar 2022
En etterlengtet revisjon av klubbens vedtekter ble godkjent 8. februar. Revisjonen er i tråd med Rotarys endringer og er mer tilpasset nåtiden. Vedtektene finner du her (klikk på overskriften).
18. januar 2022
Etter flere utsettelser i høst ble det endelig rom for å få vårt faste programpost «årets bøker» på plakaten. Til tross for munnbind og meteren fikk flere medlemmer et godt innblikk i høstens nyutgivelser og bestselgere.
2. januar 2022
Vi hadde håpet å kunne starte det nye året med full aktivitet. Slik blir det ikke.
30. november 2021
Hamar ble nylig tildelt status som UNESCO Creative City in Media Arts. Svein Frydenlund fortalte om denne statusen, all innsats og jobbing som ligger bak,
26. november 2021
Tormod Larsen, Ingvild Skartveit, Inos Mabada fra Frelsesarmeen Hamar korps og Hans Ruud er klare for årets julegrytedugnad. Fra mandag 29. november og 22 virkedager fremover håper vi at vi får fylt opp grytene.
23. november 2021
En snart 40 år gammel tradisjon er Fredslyset. Dette er en stemningsfull årlig seremoni i Hamardomen og finner sted 3. tirsdag i november.
23. november 2021
Kveldens foredragsholder var Steinar Grynning fra SINTEF. Han er senior forretningsutvikler, tidligere seniorforsker, og er knyttet til SINTEF Community, tidligere Byggforsk.
16. november 2021
Margrethe Kjølseth ble i dag tatt opp som medlem i HVRK. Margrethe er lege og psykiater og driver i dag privat praksis.
16. november 2021
Kveldens møte inneholdt litt av alt, og mye av det beste. Hovedprogrammet var ved Magne Rugsveen. Han viste bilder og fortalte om arkitektkonkurransen for nytt museumsbygg på Domkirkeodden.