Fra fjærpenn til font – en reise gjennom skriftens historie
Lektor Jørgen Rogne tok oss med på en fartsfylt og underholdende reise gjennom skriftens historie – fra munkene i klostrene til dagens digitale skjermer.
Rogne er utdannet mediegrafiker og har erfaring som grafisk designer og lærer i digital kommunikasjon. På sin tilmålte tid fikk han både fjærpenner, gotisk skrift og renessansetypografi til å bli levende fortellinger.
Før Gutenberg og trykkpressen var bøker en sjeldenhet. Klostermunker satt i månedsvis, ja, til og med år, for å kopiere tekster for hånd. Redskapene var rørpenner og senere fjærpenner, ofte fra gås. Skriften utviklet seg fra elegant karolingisk minuskel til mørk og tett gotisk skrift, vakkert, men tunglest.
Midt på 1400-tallet endret alt seg da Johannes Gutenberg kombinerte metallstøping, vinpresseinspirert teknologi og oljebasert trykksverte – og plutselig kunne bøker produseres i hopetall.
På 1500-tallet tok boktrykkerkunsten virkelig av. Italienske Aldus Manutius ga oss kursiven og små, hendige bøker, en slags pocketutgave før pocketboka var oppfunnet. I Frankrike skapte Claude Garamond skrifttyper som vi fortsatt finner i bøker i dag. Med renessansen fulgte også vitenskap og humanisme og bøker ble en nøkkel til å spre ideene.
Fjærpennen holdt stand helt til 1800-tallet, men ble til slutt avløst av stålpennen som var mer slitesterk og praktisk. Senere kom fyllepennen, kulepennen og i vår tid digitale penner og tastatur.
Med masseproduksjon av bøker, aviser og magasiner ble skriften en del av hverdagen. 1900-tallet ga oss klassiske fonter som Helvetica, Times New Roman og Futura. På 1980-tallet kom «Desktop Publishing» som gjorde det mulig å sette tekst digitalt som var en liten revolusjon i seg selv. Og i dag? Skrift finnes på hver eneste skjerm vi ser på, med fonter skapt spesielt for digitale flater.
Med både humor og fagkunnskap tok Jørgen Rogne oss på en «bokstavelig reise» fra klosterets dunkle skriptorium til lyssterke mobilskjermer. En reise som minner oss om at skrift ikke bare er ord på papir eller skjerm, men selve grunnlaget for at kunnskap, ideer og historier kan leve videre.
Vi takker Jørgen Rogne for et interessant foredrag.
30. november 2021
Hamar som UNESCO Creative City
Hamar ble nylig tildelt status som UNESCO Creative City in Media Arts. Svein Frydenlund fortalte om denne statusen, all innsats og jobbing som ligger bak,
26. november 2021
Klar for årets dugnad
Tormod Larsen, Ingvild Skartveit, Inos Mabada fra Frelsesarmeen Hamar korps og Hans Ruud er klare for årets julegrytedugnad. Fra mandag 29. november og 22 virkedager fremover håper vi at vi får fylt opp grytene.
23. november 2021
Fredslyset i Hamardomen
En snart 40 år gammel tradisjon er Fredslyset. Dette er en stemningsfull årlig seremoni i Hamardomen og finner sted 3. tirsdag i november.
23. november 2021
Bygninger i det grønne skiftet
Kveldens foredragsholder var Steinar Grynning fra SINTEF. Han er senior forretningsutvikler, tidligere seniorforsker, og er knyttet til SINTEF Community, tidligere Byggforsk.
16. november 2021
Margrethe Kjølseth - nytt medlem
Margrethe Kjølseth ble i dag tatt opp som medlem i HVRK. Margrethe er lege og psykiater og driver i dag privat praksis.
16. november 2021
Arkitektkonkurranse for nytt museumsbygg på Domkirkeodden
Kveldens møte inneholdt litt av alt, og mye av det beste. Hovedprogrammet var ved Magne Rugsveen. Han viste bilder og fortalte om arkitektkonkurransen for nytt museumsbygg på Domkirkeodden.
9. november 2021
Godt drikke til mat
Tom Erik Ryen fra Palmer Group holdt en grundig og interessant gjennomgang av hvordan vi må tenke på vin i forhold til mat. Han la blant annet vekt på at produksjonsland og vinens kvalitet hadde stor betydning.
6. november 2021
Markerte POLIO-dagen
Poliodagen ble markert for vår klubbs del markert 6.11. Flere medlemmer stilte opp og sto på stand. Roll-Up og pc ble satt opp og brosjyrer delt ut.
2. november 2021
Det grønne skiftet
Kveldens foredrag var ved vår egen president, Svend Otto. Som forsker ga han oss et innblikk i det kompliserte grønne skiftet. Hvilke strategier må til for å nå klimamålene?