Nyhetsdetaljer | Hamar Vest Rotary

Kræsjkurs i strømproduksjon og status Innlandet

Lars Eivind Haave, Eidsiva vekst, ga en innføring i dagens energisituasjon i Norge og Innlandet. Vi fikk også en gjennomgang av ulike alternativer for fremtidig kraftproduksjon.

Hovedbudskapet var at Norge står overfor et økende behov for elektrisk energi samtidig som produksjonen ikke øker i samme takt.

Haave pekte på at omtrent halvparten av energibruken i Norge fortsatt er fossil. Skal klimamålene nås, må transport, industri og andre sektorer elektrifiseres, noe som vil øke strømforbruket betydelig. Samtidig har kraftproduksjonen vært relativt stabil, mens forbruket øker. Dette kan føre til at Norge etter hvert bruker mer strøm enn landet produserer.

En viktig utfordring er at nye kraftprosjekter tar lang tid å realisere. Konsesjonsprosessene er omfattende, og det kan ta 10–12 år eller mer å få bygget et nytt kraftverk. I tillegg er strømnettet mange steder for svakt og må oppgraderes før ny produksjon kan kobles til.

Innlandet produserer mer kraft enn det bruker om sommeren, men er avhengig av tilførsel utenfra om vinteren. Derfor er strøm produsert i vinterhalvåret særlig verdifull for regionen.

Haave understrekte at energisparing er en like viktig del av løsningen som ny kraftproduksjon. Norge bruker rundt 160 TWh strøm i året, og det finnes et betydelig sparepotensial i bygg og husholdninger. Selv om energisparing alene ikke løser behovet for ny kraft, kan det redusere behovet for omfattende naturinngrep og kostbare investeringer.

Energikilder

Vannkraft er Norges viktigste energikilde og står for omtrent 85 % av strømproduksjonen. Det finnes fortsatt noe potensial for ny vannkraft, men de beste prosjektene er allerede bygget ut. Haave anslo at ny vannkraft kan bidra med rundt 11 TWh fram mot 2040.

Kjernekraft ble omtalt som en interessant teknologi med flere fordeler, blant annet lite arealbruk og mulighet for plassering nær forbrukerne. Samtidig ble det understreket at teknologien er kostbar, at utviklingen av små modulære reaktorer (SMR) fortsatt er på et tidlig stadium, og at utbygging vil ta lang tid.

Solkraft kan bygges både på bakken, tak og vegger. Fordelene er at den er relativt rask å etablere, støysvak og rimelig. Ulempen er at produksjonen er størst om sommeren, mens strømbehovet er størst om vinteren. Store solparker krever også betydelige arealer og innebærer naturinngrep. Solceller på tak ble framhevet som positivt, men alene vil de ikke kunne dekke framtidens kraftbehov.

Vindkraft ble presentert som en av de billigste måtene å produsere ny strøm på, og har den fordelen at den produserer mest om vinteren når behovet er størst. Samtidig er vindkraft svært omstridt på grunn av landskapsinngrep, synlighet og påvirkning på natur og lokalsamfunn. Haave argumenterte for at høye turbiner gir mest energi og dermed best utnyttelse av de naturinngrepene som gjøres.

Hovedkonklusjon til Haave var at Norge står overfor et betydelig kraftbehov som følge av elektrifisering og samfunnsutvikling. Løsningen vil sannsynligvis måtte bestå av en kombinasjon av energisparing, oppgradering av strømnettet og utbygging av flere typer kraftproduksjon. Alle alternativene har fordeler og ulemper, særlig knyttet til kostnader, naturinngrep og tidsbruk.

Norge trenger mer strøm, men det finnes ingen enkel løsning. Energisparing, vannkraft, vindkraft, solkraft, fjernvarme og på lengre sikt kanskje kjernekraft må alle vurderes som deler av energimiksen.