Nordahl startet med å si det er grunn til å hevde at det
er forskjell i prestasjon på skolen og at dette kan forklares med at foreldrene
enten har høy eller lav utdanning.
– Å forklare økningen i sosial
ulikhet i grunnskolen kan være at elever som har lavt utdannede foreldre også har
dårligere forutsetninger for progresjon i skolen. Da kan man kanskje si det er
genetiske forskjeller, noe som da ikke støttes i læringsteori, sa Nordahl. På
den andre siden vil elever som har problemer med å lære ha like god progresjon
som elevene som mestrer på et høyt nivå. Manglende kunnskap har således lite å
si for progresjon i læring.
Velferdsgoder som utvidet
rett til skolegang, utvidelse av skoledagen, leksehjelp, skole- og
fritidsordninger og rett til ekstra støtte som spesialundervisning eller
assistent fungerer ikke etter hensikten. Dette forklarte Nordahl med at en manglende
sosial mobilitet i skolen gjør at privilegerte familier bedre får tilgang til, kan
utnytte og ha innflytelse på universelle goder som ulike tiltak i skolen er.
Skolen kan da sies å være best tilpasset elever av foreldre med god utdanning.
Det er da ikke bare familier som utnytter godene, men også at skolen at skolen
kan gi enkelte elever fordeler, en påstand han finner støtte i innen kulturell
reproduksjonsteori.
Elever som har gode
holdninger, kunnskaper og verdier som skolen verdsetter vil enklere få hjelp og
positiv oppmerksomhet. Og de som ikke har med seg disse godene hjemmefra vil i
mindre grad lykkes på skolen og få mindre hjelp.
For elever som sliter blir
svaret fra skolen spesialundervisning. Blir ikke disse elevene tilgodesett med
gode lærere som ser elvene og stiller krav, vil ikke spesialundervisning ha noe
for seg. Uansett vil skolen kunne si at det ikke er forskjell ettersom alle har
fått et tilbud og skolen har sitt på det tørre.
Godt
utdannede foreldre har også lettere for å snakke sine barns sak i dialog med
skolen ettersom de selv har lykkes med sin skolegang. Slik vil pedagogisk
praksis lettere tilpasses barn av godt utdannede foreldre.
Sjansen for
at elevene kommer seg gjennom grunnskolen med gode karakterer, slik at de
kommer inn på ønsket studieretning i videregående skolen, øker også med godt
utdannede foreldre.
Nordahl sin
forsking viser at forskjellen i elevenes prestasjoner varierer etter om
foreldre har høyere utdanning eller ei. Denne trenden holder gjennom
ungdomsskolen og er det motsatte av hva skolen målsetning er i å redusere
sosiale forskjeller.
– Skolen har et unikt bidrag til økning i sosial ulikhet gjennom
sin pedagogiske praksis. Deres praksis framstår da som rettferdig og legitim
ved at de faktiske realitetene ikke blir kommunisert, sa Nordahl.
18. mars 2025
Rolv A. Amdal har besøkt oss tidligere, da med et interessant foredrag om borgermester og stortingsrepresentant, Sig. P., mannen som lagde fundamentet for et moderne Hamar etter krigen.
11. mars 2025
Eli Dæhlin Bøhmer, nestleder i Hamar Sanitetskvinner (NKS), gjestet oss og gav oss et godt innblikk i hva Sanitetskvinnene er og gjør, samt deres etablering av parsellhagen som er etablert rett sør for jernbanemuseet.
4. mars 2025
Egoforedrag er alltid en spennende post på programmet. Tradisjonen er at nye medlemmer presenterer seg, enten med tekst og bilder eller bare ord. Denne gang var det Mai Riise vi ble bedre kjent med.
18. februar 2025
Aud Lise Norheim kan se tilbake på 40 år i utenrikstjenesten, hvorav 22 år utenriks. I disse årene har hun blant annet vært stasjonert i Italia som ministerråd ved ambassaden i Roma, ambassadør i Bangladesh, Libanon, Iran og Island.
4. februar 2025
Tirsdag 4. februar ble rotarymøtet lagt til et besøk til Norsk Tipping på Storhamar. Der ble vi ønsket velkommen av Per Einar Karlsen som tok imot oss og gav oss en svært interessant presentasjon på tematikken «ansvarlig spillvirksomhet».
21. januar 2025
Atter et interessant møte fant sted i Hamar vest Rotaryklubb. Tirsdagens foredrag var ved Henrik Tune, partner og prosjektansvarlig i Scandinavian Property Group, SPG.
14. januar 2025
Edel Urstad, kjent som solbærbonde og grunnlegger av Edel Design, har satt i gang noe nytt og stort. Grasrotbevegelsen Mening, mat og mot er en folkebevegelse med fokus på matsikkerhet, beredskap, forbrukermakt og levende lokalsamfunn.
7. januar 2025
En ny måte å tenke om psykiske helseproblemer
Stadig flere barn, unge og voksne får psykiatriske diagnoser og forekomsten av psykiske lidelser har eksplodert de siste årene. Men hva betyr dette egentlig?
10. desember 2024
Møtet denne tirsdagen var på Hospice Sangen. Bente Sydhagen fortalte om historien og om hvor viktig stedet er for de som kommer dit. Det siste året har vært et spesielt år ettersom diskusjonen har pendlet mellom nedleggelse og bevaring, og alt imellom.