Nyhetsdetaljer | Hamar Vest Rotary

Kampen om Arktis

Svend Otto Remøe skrev i 2018 boka Fanget i polarisen, historien om selfangstskuta «Remøy» som ble fanget i isen. Nå er han ute med en ny bok, Istid – kampen om Arktis. Denne tar oss med til mellomkrigstiden, en periode preget av sterk nasjonal selvbevissthet i både Norge og det nyetablerte Sovjetunionen.

Remøe beskriver en tid med usikre folkerettslige forhold der krav på landområder ble avgjort gjennom "effektiv okkupasjon", det vil si at man faktisk måtte utøve aktivitet på stedet for å kunne kreve suverenitet. Norge førte på denne tiden en aktiv politikk for å sikre seg arktiske øyer som Svalbard, Jan Mayen og områder på Grønland.

Konflikten om Frans Josefs land og Victoriaøya

Det sentrale dramaet startet 6. mai 1926, da Sovjetunionen erklærte suverenitet over alle områder innenfor sin "sektor" helt opp til Nordpolen. Dette inkluderte Frans Josefs land, et område hvor norske fangstfolk lenge hadde hatt sterke interesser.

Norge satte seg derfor i alarmberedskap for å møte det sovjetiske kravet. Strategien var at vitenskapsmennene Adolf Hoel og Gunnar Horn skulle stå sentralt i arbeidet med å sikre norske interesser gjennom vitenskapelige ekspedisjoner. Victoriaøya, den lille øya ble sett på som nøkkelen til Frans Josefs land. Norge forsøkte å gjennomføre en "privatrettslig" okkupasjon for å unngå en direkte diplomatisk konflikt med Sovjet, der skippere på fangstskuter skulle sette opp varder og okkupasjonsbrev uten offisiell statlig deltakelse.

Personlige bånd og ekspedisjonene

Remøe knytter historien til sin egen familie. Hans farfar var fangstmann og ble på et tidspunkt arrestert av russerne i Arkhangelsk. Dette ble inngangen til hans dypdykk i arkivene. I 1929 forsøkte fangstmennene å nå frem til Victoriaøya, men endte opp med å stå fast i isen. I 193+ lyktes man å komme frem med skuta «Brattvaag». Under denne ekspedisjonen fant de også restene etter den svenske ingeniøren Andrée og hans ballongferd på Kvitøya.

Resultat og etterspill

Til tross for den norske innsatsen, endte Victoriaøya og Frans Josefs land opp som sovjetisk territorium. Norske myndigheter, ledet av statsminister Mowinckel, var forsiktige og ønsket ikke å provosere Sovjetunionen for sterkt, spesielt av hensyn til handelsavtaler og fangstrettigheter i Kvitsjøen. Remøe avsluttet sitt interessante foredrag med å trekke linjer helt frem til delelinjeavtalen i 2010, som endelig satte punktum for de langvarige grensetvistene i nord.